17. Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann.
18. Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den.
19. Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham.
20. Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen.
21. Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham
22. så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut.
23. Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste.
24. Da han hadde gått, kom kongens tjenere. De fikk se at dørene til takkammeret var låst, og tenkte: «Han har vel et nødvendig ærend i det svale kammerset.»
25. De ventet lenge. Men da han aldri åpnet dørene, tok de nøkkelen og låste opp. Og der lå herren deres døende på gulvet.
26. Men Ehud slapp unna mens de andre sto ubesluttsomme; han var allerede kommet forbi Pesilim og flyktet videre mot Se'ir.
27. Da han kom fram, blåste han i bukkehornet i Efraim-fjellene. Israelittene dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem.
28. «Følg etter meg», sa han til dem, «for Herren har gitt fienden deres, moabittene, i hendene på dere!» De dro ned etter ham og inntok vadestedene over Jordan til Moab. De lot ikke en eneste slippe over.
29. Den gangen hogg de ned ti tusen moabitter, alle kraftige og modige menn; ikke én kom seg unna.