13. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen.
14. Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år.
15. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab.
16. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte.
17. Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann.
18. Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den.
19. Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham.
20. Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen.
21. Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham
22. så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut.
23. Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste.
24. Da han hadde gått, kom kongens tjenere. De fikk se at dørene til takkammeret var låst, og tenkte: «Han har vel et nødvendig ærend i det svale kammerset.»