13. Overgi nå de gudløse mennene i Gibea til oss, så vi kan drepe dem og utrydde det onde fra Israel.» Men benjaminittene ville ikke høre på brødrene sine, israelittene.
14. Benjaminittene samlet seg fra byene sine og kom til Gibea for å gå til kamp mot israelittene.
15. Den dagen mønstret benjaminittene tjueseks tusen våpenføre menn fra de andre byene. I tillegg til dette mønstret innbyggerne i Gibea sju hundre utvalgte krigere.
16. I hele denne hæren var det sju hundre utvalgte menn som var venstrehendte. Når de kastet stein med slynge, kunne de treffe et hårstrå; ingen bommet.
17. Utenom Benjamin mønstret Israel fire hundre tusen våpenføre menn, alle var erfarne krigere.
18. Israelittene brøt opp og dro til Betel. Der spurte de Gud til råds: «Hvem av oss skal først dra ut i krigen mot benjaminittene?» Og Herren svarte: «Juda først.»
19. Om morgenen brøt israelittene opp og slo leir midt imot Gibea.
20. Så rykket Israels menn fram til kamp mot Benjamin. Israels menn stilte seg opp til kamp mot dem ved Gibea.
21. Men benjaminittene kom ut fra Gibea og felte den dagen tjueto tusen israelitter.
22. Likevel tok hæren til israelittene mot til seg og stilte seg igjen opp til strid der hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
23. For israelittene hadde gått opp og grått for Herrens ansikt helt til det ble kveld. De spurte Herren og sa: «Skal vi igjen rykke fram til kamp mot våre brødre benjaminittene?» Og Herren svarte: «Gå mot dem!»
24. Neste dag gikk israelittene igjen mot Benjamin-mennene,
25. og for andre gang rykket Benjamin ut mot dem fra Gibea. De felte igjen atten tusen mann av israelittene, alle sammen var våpenføre menn.
26. Da dro alle israelittene, hele hæren, opp og kom til Betel. Der satt de og gråt for Herrens ansikt og fastet hele dagen, helt til om kvelden. De bar fram brennoffer og fredsoffer for Herren.
27. Og israelittene rådspurte Herren, for den gangen sto Guds paktkiste der,