12. Men herren svarte: «Nei, vi skal ikke ta inn i en by der det bare bor fremmede som ikke er israelitter. Vi drar videre til Gibea.»
13. Så sa han til tjenestegutten sin: «Kom, la oss dra til Gibea eller Rama og overnatte på et av de stedene.»
14. Så dro de videre, og da solen gikk ned, var de rett ved Gibea, som hører til Benjamin.
15. Der tok de av og gikk inn i Gibea for å bli der natten over. Da han kom inn i byen, satte han seg på torget, for det var ingen som ga dem husrom til overnatting.
16. Utpå kvelden kom en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken. Mannen var fra Efraimfjellene, men bodde i Gibea. Ellers var folket der på stedet benjaminitter.
17. Da den gamle mannen så opp, fikk han øye på vandringsmannen som satt der på torget i byen, og sa til ham: «Hvor skal du, og hvor kommer du fra?»
18. Han svarte: «Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt opp i Efraimfjellene, der jeg er fra. Jeg har vært i Betlehem i Juda. Nå er jeg på vei til Herrens hus, men ingen vil gi meg husrom,
19. enda vi har både halm og fôr til eslene våre og brød og vin både til meg selv og til tjenestekvinnen din og til tjenestegutten som din tjener har med seg. Vi mangler ingen ting.»
20. Da sa den gamle mannen: «Fred være med deg! La meg sørge for alt det du trenger. Du skal da ikke overnatte på torget.»
21. Så førte han mannen inn i huset sitt og ga eslene fôr. Da de hadde vasket føttene, fikk de mat og drikke.
22. Mens de satt og hygget seg, kom noen av mennene i byen, gudløse folk, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: «Send ut mannen som har tatt inn hos deg, så vi kan få vår vilje med ham!»
23. Da gikk husherren ut til dem og sa: «Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Siden denne mannen har tatt inn i mitt hus, må dere ikke gjøre noe så skammelig.