21. Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.
22. Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.
23. Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa:Hugg treet ned og ødelegg det!La bare rotstubben stå igjen i jorden,i gresset på marken,men bundet med lenker av jern og bronse.Han skal vætes med dugg fra himmelenog leve som dyrene på markeninntil sju tider har fart over ham.
24. Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen:
25. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
26. Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten.
27. Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
28. Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
29. Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel,
30. utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»
31. Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg.
32. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»
33. I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.
34. «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig:Hans velde er et evig velde,hans rike varer fra slekt til slekt.
35. Alle som bor på jorden,er for ingenting å regne.Han gjør som han vil med himmelens hærog med dem som bor på jorden.Ingen kan holde ham tilbake,ingen kan si til ham:Hva er det du gjør?
36. I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før.