1. «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred!
2. Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg.
3. Hvor store er hans tegn,hvor veldige hans under!Hans kongerike er et evig rike,hans velde varer fra slekt til slekt.
4. Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt.
5. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg.
6. Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen.
7. Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.
8. Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen til ham: