11. Det kongen krever, er så vanskelig at ingen kan fortelle ham det, bortsett fra gudene, som ikke har sin bolig blant de dødelige.»
12. Kongen ble fra seg av raseri over dette og befalte at man skulle gjøre ende på alle vismennene i Babel.
13. Forordningen om at vismennene skulle drepes, ble sendt ut, og de lette også etter Daniel og vennene hans for å drepe dem.
14. Da vendte Daniel seg med kloke og velvalgte ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe vismennene i Babel.
15. Han tok til orde og spurte Arjok, kongens befalingsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge forordningen?» Da forklarte Arjok saken for Daniel.
16. Daniel gikk da inn og ba kongen om å gi ham en frist, så skulle han fortelle ham tydningen.
17. Så gikk Daniel hjem og forklarte saken for vennene sine, Hananja, Misjael og Asarja.
18. De skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare dette mysteriet, så Daniel og vennene hans ikke skulle gå til grunne sammen med resten av vismennene i Babel.
19. Da ble mysteriet åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel velsignet himmelens Gud.
20. Han tok til orde og sa:Velsignet er Guds navnfra evighet til evighet!For visdommen og styrken er hans.