20. På den tiden ble Moses født. Han var et vakkert barn i Guds øyne. Tre måneder ble han oppfostret i farens hus.
21. Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdro ham som sin egen sønn.
22. Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling.
23. Da han hadde fylt førti år, fikk han inderlig lyst til å besøke sine landsmenn, israelittene.
24. Og da han så en som ble mishandlet, kom han mannen til hjelp. Han slo egypteren i hjel, så han som var blitt mishandlet, fikk sin rett.
25. Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke.
26. Neste dag støtte han på to menn som sloss. Han prøvde å forlike dem og sa: ‘Dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?’
27. Men han som hadde gjort urett mot sin neste, skubbet ham til side og sa: ‘Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
28. Tenker du kanskje å drepe meg slik du drepte egypteren i går?’