3. Dagen etter seilte vi inn til Sidon, og Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham lov til å besøke vennene sine og nyte godt av deres omsorg.
4. Vi stakk til sjøs igjen og seilte i le av Kypros, fordi vi hadde vinden imot.
5. Så satte vi over havstykket utenfor Kilikia og Pamfylia og kom til Myra i Lykia.
6. Der fant offiseren et skip fra Aleksandria som skulle til Italia, og han lot oss gå om bord i det.
7. I flere dager gikk det smått framover, og vi klarte så vidt å komme på høyde med Knidos. Vinden hindret oss i å komme videre, og vi holdt derfor ned under Kreta ved Salmone-neset.
8. Dette klarte vi så vidt å runde og kom til et sted som ble kalt «Gode havner», like ved byen Lasea.
9. Vi hadde brukt lang tid, og det var ikke lenger trygt å ferdes på sjøen, da det allerede var etter fastedagen. Derfor advarte Paulus dem
10. og sa: «Jeg ser at det å seile videre vil bety ulykke og tap av last og skip, ja, fare for vårt liv.»
11. Men offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa.
12. Og da dette var en dårlig havn for vinteropplag, holdt de fleste på at de skulle seile derfra og forsøke å nå Føniks for å ligge vinteren over der. Denne havnen på Kreta er åpen mot sørvest og nordvest.
13. Da det nå blåste opp en svak sønnavind, mente de at de kunne gjennomføre planen, og de lettet anker og seilte langs Kreta nær land.
14. Men ganske snart kom en virvelstorm fra nordøst, Evrakýlon som de kaller den, kastende inne fra øya.
15. Skipet ble feid av gårde, og det var ikke mulig å holde det opp mot vinden, så vi ga opp og lot oss drive.
16. Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten.
17. Etter at de hadde fått den om bord, tok de nødutstyret i bruk og surret skipet med tau. Nå var de redde for å drive av mot Syrtegrunnene, derfor senket de forseilet, og slik seilte de videre.
18. Men stormen raste fortsatt, og neste dag begynte de å kaste lasten over bord.
19. Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyret i sjøen.