9. Herren sa til Moses:
10. Tal til israelittene og si: Enhver som kommer nær et lik og blir uren, eller som er på en lang reise, enten det er dere eller etterkommerne deres, og som ønsker å holde påske for Herren,
11. skal holde den i den andre måneden, på den fjortende dagen. Med usyret brød og bitre urter skal de spise påskelammet.
12. De må ikke la noe av lammet bli igjen til neste morgen eller bryte noe bein på det. De skal holde påske i samsvar med forskriftene.
13. Om en mann som er ren og ikke er på reise, lar være å holde påske, vil han bli utryddet av folket sitt fordi han ikke bar fram Herrens offer på høytiden. Den mannen må bære straffen for sin synd.
14. Om en innflytter som bor hos dere, vil holde påske for Herren, skal han feire i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder for høytiden. En og samme ordning skal gjelde for dere, både for innflytteren og for den som er født i landet.
15. Den dagen boligen ble reist, dekket skyen boligen, altså teltet med vitnesbyrdet. Om kvelden lå den over boligen og så ut som ild, helt til om morgenen.
16. Slik var det alltid. Skyen dekket teltet, og om natten så det ut som ild.
17. Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp, og på det stedet hvor skyen stanset, slo de leir.
18. På Herrens ord brøt israelittene opp, og på Herrens ord slo de leir. Så lenge skyen lå over boligen, holdt de seg i leiren.
19. Når skyen lå over boligen i flere dager, holdt israelittene Herrens påbud. De brøt ikke opp.
20. Det hendte at skyen lå noen få dager over boligen. På Herrens ord holdt de seg i leiren, og på Herrens ord brøt de opp.
21. Det hendte at skyen lå fra kveld til morgen. Når skyen løftet seg om morgenen, brøt israelittene opp. Enten det var dag eller natt, brøt de opp når skyen løftet seg.