2. Moses sa til overhodene for israelittenes stammer: Dette har Herren påbudt:
3. Den som avgir et løfte til Herren eller med ed forplikter seg til å avstå fra noe, må ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har lovet.
4. Når en ung kvinne som ennå bor hjemme hos sin far, avgir et løfte til Herren og forplikter seg til å avstå fra noe,
5. og hennes far får høre om løftet og hva hun har forpliktet seg til, men ikke sier noe til henne om det, da skal alle løfter og alt hun har forpliktet seg til, stå ved lag.
6. Men hvis faren samme dag som han hører om det, sier nei til henne, skal ingen av løftene og forpliktelsene hennes stå ved lag. Herren vil tilgi henne, for faren sa nei til henne.
7. Det kan hende at hun, når hun blir gitt til en mann, fortsatt er bundet av et løfte eller av et tankeløst ord som kom over leppene hennes.
8. Dersom mannen hennes får høre om det, men ikke sier noe til henne samme dag som han hører om det, da skal løftene og det hun har forpliktet seg til, stå ved lag.
9. Men hvis mannen samme dag som han hører om det, sier nei til henne, da opphever han løftet hun har tatt på seg, og det tankeløse ordet hun har bundet seg ved. Herren skal tilgi henne.
10. Når en enke eller en fraskilt kvinne avlegger et løfte, skal alt hun har forpliktet seg til, stå ved lag.
11. Men dersom hun bor hos sin mann og avlegger løfte eller forplikter seg til å avstå fra noe,
12. og hennes mann får høre om det, men tier og ikke sier nei til henne, da skal alle løftene hennes og alt hun har forpliktet seg til, stå ved lag.
13. Men hvis hennes mann opphever dem samme dag som han hører om dem, da skal ikke noe løfte eller noen forpliktelse som er kommet over leppene hennes, stå ved lag. Mannen hennes har opphevet dem, og Herren skal tilgi henne.