7. og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land.
8. Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning.
9. Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!»
10. Men hele menigheten ropte at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg for alle israelittene ved telthelligdommen.
11. Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Hvor lenge skal de la være å tro på meg, enda jeg har gjort så mange tegn iblant dem?
12. La meg slå dem med pest og drive dem bort! Så vil jeg gjøre deg til et folk som er større og mektigere enn de.
13. Moses sa til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft førte folket opp fra landet deres,
14. og de har fortalt det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket, at du viser deg for dem øye mot øye, Herre, når din sky står over dem, og at du går foran dem i en skysøyle om dagen og i en ildsøyle om natten.
15. Lar du dette folket dø, alle som en, da kommer folkene som har hørt ryktet om deg, til å si:
16. «Herren maktet ikke å føre dette folket inn i landet som han med ed hadde lovet dem, så han slaktet dem ned i ørkenen.»
17. Men nå, Herre, vis din store makt, slik du har sagt det:
18. «Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir skyld og lovbrudd, men lar ikke den skyldige slippe straff. Han straffer barna i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd.»
19. Tilgi i din store trofasthet den synden dette folket har gjort, slik du har tilgitt dette folket helt fra Egypt og til nå.
20. Da sa Herren: Jeg tilgir dem, slik du ber om.
21. Men så sant jeg lever, så sant Herrens herlighet fyller hele jorden: