37. Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.
38. Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.
39. Når din bror blir så fattig at han må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre slavearbeid.
40. Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.
41. Da kan han flytte fra deg, både han og barna hans, dra hjem til sin slekt og vende tilbake til sine fedres eiendom.
42. For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger slaver.
43. Du skal ikke være som en hard hersker mot ham; du skal frykte din Gud.
44. Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere.
45. Dere kan også kjøpe slaver av de fremmede som holder til hos dere, og av etterkommerne deres som bor hos dere og er født i landet. Dere kan eie dem,
46. og dere kan la dem gå i arv til barna deres etter dere, så de kan eie dem for alltid. Dere kan bruke dem som slaver. Men blant dine brødre israelittene må ingen være som en hard hersker mot andre.
47. Det kan hende at en innflytter eller en fremmed hos deg får god råd, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til denne innflytteren eller denne fremmede, eller til en som er av innflytterslekt.
48. Da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan løse ham ut,
49. eller en onkel, en fetter eller en annen av hans eget kjøtt og blod. Får han råd, kan han gjøre det selv.
50. Da skal han og den som har kjøpt ham, sammen regne ut tiden fra det året han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.