11. Men når en prest kjøper en slave som sin eiendom for penger, da kan slaven spise av det hellige; de som er født i hans hus, kan spise av maten hans.
12. Når en prestedatter gifter seg med en uinnviet, må hun ikke spise av de hellige offergavene.
13. Men blir hun enke eller fraskilt og ikke har barn, og hun så vender tilbake til sin fars hus, da kan hun spise av maten hans som da hun var ung. Men ingen uinnviet skal spise av den.
14. Når en mann av vanvare spiser noe hellig, skal han betale presten for det hellige og legge til en femtedel.
15. Prestene skal ikke vanhellige de hellige gavene som israelittene gir til Herren,
16. og føre synd og skyld over folket ved å la dem spise de hellige gavene. For jeg er Herren, som helliger dem.
17. Herren sa til Moses:
18. Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si: Når en israelitt eller en av innflytterne i Israel bærer fram et offer, enten det er et løfteoffer eller et frivillig offer de bærer fram for Herren som brennoffer,
19. må det være slik at dere kan vinne velvilje: Det skal være et feilfritt hanndyr av storfeet, sauene eller geitene.
20. Noe som har en feil, må dere ikke ofre, for det vil ikke gi dere velvilje.
21. Når noen bærer fram for Herren et fredsoffer av storfeet eller småfeet, enten for å innfri et løfte eller for å bringe et frivillig offer, da må det være et feilfritt dyr hvis det skal vinne velvilje. Det må ikke finnes feil på dyret.