15. David ropte på en av sine unge menn og sa: «Kom hit og hugg ham ned!» Mannen slo ham i hjel,
16. og David sa: «Ditt blod kommer over ditt eget hode. For din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
17. David stemte i denne likklagen over Saul og hans sønn Jonatan,
18. og han bød at Juda-folket skulle lære den. Den kalles «Buen» og er skrevet ned i «Den rettskafnes bok»:
19. Din pryd, Israel,ligger nå drept på dine høyder.At krigere måtte falle!
20. Kunngjør ikke dette i Gat,gjør ikke dette kjent på Asjkalons gater!Da ville filisternes døtre glede segog de uomskårnes døtre juble.
21. Dere Gilboa-fjell,måtte det aldri falledugg eller regn på dere,måtte markene aldri bære førstegrøde!For der lå tilsølte krigerskjold,Sauls skjold var ikke smurt med olje.
22. Uten blod av falne, uten fett av krigerevendte aldri Jonatans bue tilbakeeller Sauls sverd umettet hjem.
23. Saul og Jonatan,elsket og avholdt i live,døden skilte dem ikke.Raskere var de enn ørner,sterkere var de enn løver.
24. Israels døtre, gråt over Saul,som kledde dere vakkert i purpurog smykket deres klær med gull!
25. At krigere måtte falle i kamp!Jonatan ligger drept på dine høyder.
26. Jeg sørger over deg,Jonatan, min bror!Du var meg inderlig kjær.For meg var din kjærlighet mer underfullenn kvinners kjærlighet.
27. At krigere måtte falle!Krigsvåpnene er ødelagt.