7. Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet igjen!» Moses stakk hånden inn på brystet, og han dro den ut, og se, huden var blitt som før.
8. «Om de ikke tror deg og ikke adlyder ved det første tegnet, så vil de tro etter det andre.
9. Men tror de ikke etter noen av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du ta vann fra Nilen og helle det ut over den tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»
10. Men Moses sa til Herren: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.»
11. Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12. Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.»
13. Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!»
14. Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg.
15. Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.
16. Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17. Ta denne staven i hånden. Med den skal du gjøre tegnene!»