3. Kommer han som enslig, skal han dra bort som enslig. Er han gift, skal hans kone frigis sammen med ham.
4. Hvis herren hans gir ham en kone og hun føder ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal frigis alene.
5. Men om slaven uttrykkelig sier: «Jeg er glad i herren min og i kone og barn, jeg vil ikke bli fri»,
6. da skal herren hans føre ham fram for Gud og stille ham opp ved døren eller ved en dørstolpe, og herren hans skal stikke en syl gjennom øret på ham. Så skal han være slaven hans for alltid.
7. Når en mann selger datteren sin som slavekvinne, skal hun ikke gis fri på samme måte som de andre slavene.
8. Har herren hennes bestemt henne for seg selv, men likevel ikke liker henne, skal han la henne kjøpes fri. Men han har ikke rett til å selge henne til et fremmed folk, siden han har vært troløs mot henne.
9. Men har han bestemt henne for sønnen sin, skal han gi henne samme rettigheter som døtre har.
10. Får han en kone til, skal han ikke la den første mangle kjøtt, klær eller duftende oljer.
11. Hvis han ikke lar henne få disse tre tingene, skal hun gis fri uten å betale for det.
12. Den som slår et menneske i hjel, skal dø.
13. Hvis han ikke hadde planlagt det, men det var Gud som lot ham falle for hans hånd, da skal jeg fastsette et sted han kan flykte til.
14. Men når noen med overlegg og list dreper sin neste, da skal du ta ham, om det så er fra mitt alter. Han skal dø.
15. Den som slår sin far eller mor, skal dø.
16. Den som bortfører et menneske, skal dø, enten han selger det eller det blir funnet hos ham.
17. Den som forbanner sin far eller mor, skal dø.
18. Det kan hende at to menn kommer i trette. Den ene slår til den andre med en stein eller med knyttneven så han blir sengeliggende, men han dør ikke.
19. Hvis han kan stå opp igjen og gå ute med stokk, skal han som slo, slippe straff. Han skal bare gi ham erstatning for tiden han har tapt, og sørge for at han blir helt frisk igjen.