4. Dan og Naftali, Gad og Asjer.
5. Det var i alt sytti personer som stammet fra Jakob. Josef var allerede i Egypt.
6. Så døde Josef og alle brødrene hans og hele dette slektsleddet.
7. Men israelittene var fruktbare, de økte, ble mange og svært tallrike. Hele landet ble fullt av dem.
8. Det sto fram en ny konge i Egypt, en som ikke visste om Josef.
9. Han sa til folket sitt: «Se, Israelsfolket er blitt for stort og tallrikt for oss.
10. Kom, la oss gå klokt til verks mot dem, så de ikke blir enda flere! For blir det krig, slår de seg kanskje sammen med fiendene våre, kjemper mot oss og drar fra landet.»
11. De satte så oppsynsmenn over israelittene for å plage dem med tvangsarbeid. De måtte bygge to forrådsbyer for farao, Pitom og Ramses.
12. Men jo mer de ble plaget, jo flere ble de, og jo mer bredte de seg ut. Og egypterne ble redde for israelittene.
13. De tvang israelittene til slavearbeid
14. og gjorde livet bittert for dem. De påla dem hardt arbeid med leire og teglstein og all slags arbeid ute på marken. Alt dette slavearbeidet ble israelittene tvunget til å gjøre.
15. Kongen i Egypt sa til hebreernes jordmødre – den ene het Sjifra og den andre Pua:
16. «Når dere hjelper hebreerkvinnene til å føde, skal dere se etter i fødestolen: Er det en gutt, skal dere drepe ham; er det en jente, skal hun få leve.»
17. Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som egypterkongen hadde sagt til dem. De lot guttene leve.