6. Men så valgte jeg ut Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg valgte David til å herske over mitt folk Israel.»
7. Min far David hadde i sinne å bygge et hus for navnet til Herren, Israels Gud.
8. Men Herren sa til min far David: «Da du hadde i sinne å bygge et hus for mitt navn, var hensikten god.
9. Likevel, det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn, som er av ditt eget kjøtt og blod. Han skal bygge huset for mitt navn.»
10. Nå har Herren oppfylt det ordet han talte. Jeg har fulgt etter min far David og har tatt sete på Israels trone, slik Herren har sagt, og jeg har bygd huset for navnet til Herren, Israels Gud.
11. Der har jeg satt paktkisten som inneholder den pakten som Herren sluttet med israelittene.
12. Så sto Salomo for Herrens alter midt foran hele Israels menighet og bredte hendene ut.
13. Han hadde laget en forhøyning av bronse og satt den midt i tempelgården. Den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. På den sto han nå. Så falt han på kne foran hele Israels menighet, bredte hendene ut mot himmelen
14. og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, verken i himmelen eller på jorden. Du holder pakten og viser troskap mot dine tjenere når de ferdes helhjertet for ditt ansikt.
15. Du har holdt det løftet du ga din tjener David, min far. Du har oppfylt med din hånd det som du hadde lovet med din munn, slik vi ser i dag.
16. Så hold nå, Herre, Israels Gud, det løftet du ga din tjener David, min far, da du sa: «Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt ansikt, så sant dine sønner akter på sin ferd og holder seg til min lov, slik som du har gjort.»
17. La det nå stå fast, Herre, Israels Gud, det ordet du talte til din tjener David!
18. Men bor Gud virkelig på jorden hos menneskene? Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!