8. Derfor er Herrens harme kommet over Juda og Jerusalem. Han har overgitt dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
9. Se, på grunn av dette er fedrene våre falt for sverd, og sønnene og døtrene og konene våre er i fangenskap.
10. Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
11. Mine sønner, vær nå ikke likegyldige! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.»
12. Da sto disse levittene fram: fra Kehats etterkommere Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja; fra Meraris etterkommere Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel; fra Gersjons etterkommere Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah;
13. fra Elisafans etterkommere Sjimri og Je'uel; fra Asafs etterkommere Sakarja og Mattanja;
14. fra Hemans etterkommere Jehuel og Sjimi; fra Jedutuns etterkommere Sjemaja og Ussiel.
15. Da de hadde samlet brødrene sine og helliget seg, gikk de inn i Herrens hus for å rense det, slik kongen hadde påbudt etter Herrens ord.
16. Så gikk prestene inn i Herrens hus for å rense det. Alt urent som de fant i Herrens tempel, bar de ut i forgården. Der tok levittene imot det og førte det ut til Kedron-dalen.
17. Den første dagen i den første måneden begynte de vigslingen, og den åttende dagen var de kommet til Herrens forhall. Så helliget de tempelet i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
18. Da gikk de inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alt som hører til, og skuebrødsbordet med alt som hører til.
19. Vi har satt i stand og helliget alt det utstyret som Ahas i sin troløshet fjernet da han var konge. Nå står det på plass ved Herrens alter.»
20. Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens stormenn og gikk opp til Herrens hus.
21. De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for kongeriket, for helligdommen og for judeerne. Og kongen bød Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter.
22. De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret. De slaktet også lammene og stenket blodet på alteret.
23. Siden førte de syndoffer-bukkene fram for kongen og forsamlingen. De la hendene sine på dem.
24. Prestene slaktet dem og bar fram blodet til alteret som et syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.