5. På den tiden var det ikke trygt, verken for den som dro ut eller for den som kom hjem. For det rådde stor uro blant folkene i alle land.
6. Folkeslag ble knust mot folkeslag og by mot by; for Gud uroet dem med all slags trengsler.
7. Men vær sterke og la ikke hendene synke! Dere skal få lønn for det dere gjør.»
8. Da Asa hørte disse ordene, den profetien som Oded-profeten hadde båret fram, gjorde han seg sterk og fikk fjernet alle de motbydelige gudene fra hele Juda og Benjamin og fra de byene han hadde inntatt i Efraims fjelland. Og han innviet på nytt Herrens alter, det som sto foran forhallen i Herrens hus.
9. Så samlet han hele Juda og Benjamin og de innflytterne fra Efraim, Manasse og Simon som bodde blant dem. For det var mange fra Israel som hadde gått over til Asa da de så at Herren hans Gud var med ham.
10. I Asas femtende regjeringsår, i den tredje måneden, samlet de seg i Jerusalem.
11. Den dagen ofret de til Herren sju hundre okser og sju tusen sauer av det byttet de hadde tatt med seg.
12. De inngikk en pakt om at de skulle søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.
13. Og alle som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulle dø, gammel som ung, mann som kvinne.
14. Med høy stemme sverget de til Herren under jubelrop, til lyden av trompeter og bukkehorn.
15. Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte. De hadde søkt Herren av all god vilje, og han lot seg finne. Herren ga dem fred på alle kanter.
16. Kong Asa tok til og med verdigheten som kongemor fra sin farmor Maaka fordi hun hadde laget et frastøtende bilde for Asjera. Han hogg det i stykker, knuste det og brente det opp i Kedron-dalen.