13. Hasael sa: «Hvordan skulle din tjener, en hund som jeg, gjøre så store ting?» Elisja svarte: «Herren har latt meg se deg som konge over arameerne.»
14. Da forlot Hasael Elisja og gikk hjem til sin herre. «Hva sa Elisja til deg?» spurte kongen. Hasael svarte: «Han sa at du kommer til å overleve.»
15. Men dagen etter tok Hasael et klede, dyppet det i vann og presset det mot kongens ansikt, og han døde. Og Hasael ble konge etter ham.
16. I det femte året Joram, Ahabs sønn, var konge i Israel, ble Joram, sønn av Josjafat, konge i Juda mens faren ennå regjerte der.
17. Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.
18. I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Ahabs hus hadde gjort, for han var gift med en datter av Ahab. Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
19. Men for sin tjener Davids skyld ville Herren ikke ødelegge Juda, for han hadde lovet David at en lampe alltid skulle lyse for hans etterkommere.
20. I Jorams tid gjorde Edom opprør mot Juda og tok seg en konge.
21. Da rykket Joram ut mot Sa'ir med alle sine stridsvogner. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og kommandantene for stridsvognene. Men folket flyktet til teltene sine.
22. Etter opprøret har Edom vært skilt fra Juda til denne dag. På samme tid gjorde Libna opprør.
23. Det som ellers er å fortelle om Joram og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
24. Joram gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt hos dem i Davidsbyen, og hans sønn Ahasja ble konge etter ham.
25. I det tolvte året Joram, Ahabs sønn, var konge i Israel, ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.