1. På kongens oppfordring samlet alle de eldste i Juda og Jerusalem seg hos ham.
2. Så gikk han opp til Herrens tempel, og sammen med ham gikk alle judeerne og alle innbyggerne i Jerusalem – prestene og profetene, hele folket, både små og store. Han leste opp for dem alt det som sto i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
3. Kongen stilte seg opp ved søylen og sluttet en pakt for Herrens ansikt: Folket skulle følge Herren og holde hans bud, regler og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Alle paktens ord som var skrevet ned i denne bokrullen, skulle de holde. Og hele folket gikk inn i pakten.
4. Siden befalte kongen øverstepresten Hilkia, og prestene under ham, og dørvokterne at de skulle fjerne fra Herrens tempel alle de gjenstandene som var laget for Baal og Asjera og hele himmelens hær. Han brente dem opp utenfor Jerusalem, på avsatsene i Kedron-dalen, og asken førte han til Betel.
5. Josjia avsatte de avgudsprestene som Juda-kongene hadde satt til å tenne offerild på haugene i Judas byer og omkring Jerusalem, og de som tente offerild til Baal, til solen og månen, til stjernebildene og hele himmelens hær.
6. Asjera-stolpen tok han fra Herrens tempel og førte den ut av Jerusalem, til Kedron-dalen. Der brente han den til aske, som han så strødde ut på folkets gravplass.
7. Han rev ned kamrene til de mannlige tempelprostituerte som var i Herrens hus, og stedet hvor kvinnene vevde klær til Asjera.
8. Så flyttet Josjia alle prestene inn fra byene i Juda. Og offerhaugene fra Geba til Beer-Sjeba, hvor prestene tente offerild, erklærte han for urene. Han rev også ned helligstedene ved byporten, som lå ved byhøvdingen Josvas port, til venstre når en går inn gjennom hovedporten.
9. De som hadde vært prester på offerhaugene, fikk ikke bære fram offer på Herrens alter i Jerusalem. Men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
10. Også Tofet i Hinnom-dalen erklærte Josjia for urent. Ingen skulle la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for Molok.
11. Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de sto ved inngangen til Herrens tempel, i nærheten av hoffmannen Natan-Meleks kammer i forgården. Solvognene brente han også opp.
12. Kongen rev ned altrene på taket, Ahas' takhelligdom, som Juda-kongene hadde reist, og de altrene Manasse hadde bygd i begge forgårdene til Herrens tempel. Han brøt dem i stykker på stedet og kastet støvet av dem ut i Kedron-dalen.
13. Også offerhaugene som vendte mot Jerusalem, på sørsiden av Ødeleggelsens berg, erklærte kongen for urene. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Astarte, Sidon-folkets motbydelige gudinne, for Kemosj, Moabs motbydelige gud, og for Milkom, ammonittenes avskyelige gud.
14. Josjia knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene. Stedet der de hadde stått, fylte han med menneskeknokler.
15. I Betel rev han også ned alteret og offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd, han som fikk Israel til å synde. Både alteret og haugen ble jevnet med jorden. Så knuste han steinene til støv og brente opp Asjera-stolpen.