9. Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Kusj, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa:
10. «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke lure av din Gud som du stoler på, når han sier: Jerusalem skal ikke falle i hendene på assyrerkongen.
11. Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene de har slått med bann og ødelagt. Og du skulle bli berget?
12. Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Harran og Resef eller innbyggerne fra Eden, som er i Telassar?
13. Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
14. Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.
15. Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden.
16. Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
17. Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt land og folkeslag øde.
18. De har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. De har ødelagt dem.
19. Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, Herre, er Gud.»
20. Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur.
21. Dette er ordet Herren taler mot ham:Jomfruen håner deg,datter Sion spotter deg,datter Jerusalem rister på hodet.
22. Hvem er det du krenker og vanærer?Hvem roper du opp imot?Høyt løfter du dine øynemot Israels Hellige.
23. Du lot dine sendemenn spotte Herrenog sa: «Med mine mange vognerdro jeg opp til de høyeste fjell,til Libanons fjerneste trakter.Der hogg jeg ned høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde det fjerneste hvilestedder skogen sto tettest.
24. Jeg grov og drakkav fremmede vann.Med fotsålene tørket jeg utalle elvene i Egypt.»
25. Har du ikke hørt det?Jeg gjorde det for lenge siden,jeg formet det i eldgammel tid,og nå lar jeg det skje.Så kunne du ødelegge festningsbyerog gjøre dem til ruinhauger.
26. De som bodde der,sto med kraftløse hender,fylt av skrekk og skam.De ble som gresset på marken,grønne vekster og gress på tak,som svis av før det vokser til.