22. Hvem er det du krenker og vanærer?Hvem roper du opp imot?Høyt løfter du dine øynemot Israels Hellige.
23. Du lot dine sendemenn spotte Herrenog sa: «Med mine mange vognerdro jeg opp til de høyeste fjell,til Libanons fjerneste trakter.Der hogg jeg ned høyvokste sedertrærog de fineste sypresser.Jeg nådde det fjerneste hvilestedder skogen sto tettest.
24. Jeg grov og drakkav fremmede vann.Med fotsålene tørket jeg utalle elvene i Egypt.»
25. Har du ikke hørt det?Jeg gjorde det for lenge siden,jeg formet det i eldgammel tid,og nå lar jeg det skje.Så kunne du ødelegge festningsbyerog gjøre dem til ruinhauger.
26. De som bodde der,sto med kraftløse hender,fylt av skrekk og skam.De ble som gresset på marken,grønne vekster og gress på tak,som svis av før det vokser til.
27. Om du sitter, kommer eller går,vet jeg det– og om du raser mot meg.
28. Men fordi du raser mot megog ditt overmot har nådd mine ører,setter jeg ring i nesen på degog legger bissel i munnen på deg.Så fører jeg deg tilbakeden veien du kom.
29. Dette skal du ha til tegn:Første året skal dere spise korn som vokser av seg selv,andre året kornet som vokser av det igjen,men tredje året skal dere så og høste,plante vinmarker og spise frukten!
30. Den rest av Judas hus som blir berget,skal igjen skyte dype røtter,greinene skal bære frukt.
31. For fra Jerusalem kommer en rest,fra Sion-fjellet en flokk som er berget. Herren skal gjøre dettei sin brennende iver.
32. Derfor sier Herren om assyrerkongen:Han skal ikke komme inn i denne byenog ikke skyte en pil dit inn.Han skal ikke gå imot den med skjoldog ikke kaste opp en voll mot den.
33. Den veien han kom, skal han vende tilbake,i denne byen skal han ikke komme inn,sier Herren.
34. Jeg vil verne denne byenog berge denfor min egen skyld og for min tjener Davids skyld.