2. Så sendte han borgherren Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, sønn av Amos.
3. De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, straff og vanære; for barna er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.
4. Kanskje Herren din Gud har hørt alle de ordene kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den rest som ennå er igjen!»
5. Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,
6. sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, de hånsordene assyrerkongens menn har talt mot meg.
7. Nå skal jeg sette ham på en tanke. Han skal høre et rykte og vende tilbake til sitt eget land, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
8. Da kommandanten fikk høre at assyrerkongen hadde brutt opp fra Lakisj, dro han bort og fant kongen i kamp mot Libna.
9. Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Kusj, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da sendte han igjen bud til Hiskia og sa:
10. «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke lure av din Gud som du stoler på, når han sier: Jerusalem skal ikke falle i hendene på assyrerkongen.
11. Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene de har slått med bann og ødelagt. Og du skulle bli berget?
12. Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Harran og Resef eller innbyggerne fra Eden, som er i Telassar?
13. Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
14. Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt.
15. Hiskia ba til Herren og sa: «Herre, Israels Gud, du som troner over kjerubene. Du alene er Gud over alle kongeriker på jorden, du som skapte himmelen og jorden.
16. Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør de ordene som Sanherib har sendt for å håne den levende Gud.
17. Herre, det er sant at assyrerkongene har lagt land og folkeslag øde.
18. De har kastet gudene deres på ilden. For de er ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. De har ødelagt dem.
19. Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle riker på jorden kan forstå at du alene, Herre, er Gud.»
20. Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette budet til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du ba til meg om Sanherib, kongen av Assur.