21. For Israel rev seg løs fra Davids hus og tok Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam ledet israelittene bort fra Herren og fikk dem til å begå stor synd.
22. Israelittene gjorde de samme syndene som Jeroboam og holdt ikke opp med dem.
23. Til slutt viste Herren dem bort fra sitt ansikt, slik han hadde varslet gjennom alle sine tjenere profetene. Israelittene ble ført bort fra sitt land til Assur, der de er den dag i dag.
24. Assyrerkongen hentet folk fra Babel, Kuta, Avva, Hamat og Sefarvajim og lot dem bosette seg i Samarias byer i stedet for israelittene. De overtok Samaria og slo seg ned i byene der.
25. Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.
26. Da var det noen som sa til assyrerkongen: «De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og løvene dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.»
27. Da ga assyrerkongen denne ordren: «Send tilbake en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folket hvordan de skal dyrke landets gud.»
28. En av prestene som var bortført fra Samaria, kom da og bosatte seg i Betel. Han lærte folket hvordan de skulle frykte Herren.
29. Likevel fortsatte hvert folkeslag med å lage seg sine egne guder, og de satte dem i helligdommene som innbyggerne i Samaria hadde reist på offerhaugene. Dette gjorde hvert folkeslag i byene hvor de bodde.
30. Folket fra Babel laget et bilde av Sukkot-Benot, de fra Kut laget et bilde av Nergal, og de fra Hamat laget et bilde av Asjima.
31. Folket fra Avva laget bilder av Nibhas og Tartak, og de fra Sefarvajim brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarvajims guder.
32. De fryktet nok Herren, men gjorde også noen av sine egne til prester på offerhaugene, og de ofret for folket i helligdommene der.
33. De fryktet Herren, men dyrket sine egne guder på samme måte som folkeslagene de var bortført fra.
34. Den dag i dag følger de sine opprinnelige skikker. De frykter ikke Herren og følger ikke de forskriftene og reglene, den loven og det budet Herren påla etterkommerne av Jakob, som han ga navnet Israel.
35. Herren sluttet en pakt med dem og ga dem dette budet: «Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere og tilbe dem og ikke dyrke dem eller ofre til dem.
36. Men Herren som førte dere opp fra Egypt med stor styrke og med utstrakt arm, ham skal dere frykte. Ham skal dere bøye dere for og tilbe, og til ham skal dere ofre.
37. De forskriftene og reglene, den loven og det budet han skrev opp for dere, skal dere alltid legge vinn på å følge. Og dere må ikke frykte andre guder.
38. Glem ikke den pakten jeg sluttet med dere, og frykt ikke andre guder!
39. Bare Herren deres Gud skal dere frykte, så vil han fri dere fra fiendehånd.»
40. Men de ville ikke høre. De fortsatte å følge sine opprinnelige skikker.