20. Sølvet til assyrerkongen krevde Menahem inn fra alle velstående israelitter, femti sjekel fra hver. Da vendte assyrerkongen tilbake og ble ikke lenger der i landet.
21. Det som ellers er å fortelle om Menahem og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
22. Menahem gikk til hvile hos sine fedre, og hans sønn Pekahja ble konge etter ham.
23. I det femtiende året Asarja var konge i Juda, ble Pekahja, sønn av Menahem, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i to år.
24. Pekahja gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.
25. Hans våpenbærer Pekah, sønn av Remalja, fikk i stand en sammensvergelse mot Pekahja. Han hogg ned både ham og Argob og Arje i Samaria, inne i borgen i kongens slott. Pekah hadde med seg femti mann fra Gilead. Da han hadde drept Pekahja, ble han konge i hans sted.
26. Det som ellers er å fortelle om Pekahja og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
27. Det var i Juda-kongen Asarjas femtiandre regjeringsår at Pekah, sønn av Remalja, ble konge i Israel. Han regjerte i Samaria i tjue år.
28. Pekah gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og holdt ikke opp med de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på.
29. På den tiden Pekah var konge i Israel, kom assyrerkongen Tiglat-Pileser og tok Ijjon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesj, Hasor, Gilead og Galilea, hele Naftali-landet. Og han førte folket bort til Assur.
30. Da fikk Hosea, sønn av Ela, i stand en sammensvergelse mot Pekah, sønn av Remalja. Hosea slo ham i hjel og ble konge i hans sted. Dette var i det tjuende året etter at Jotam, sønn av Ussia, ble konge.
31. Det som ellers er å fortelle om Pekah og alt han utrettet, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
32. I det andre året Pekah, sønn av Remalja, var konge i Israel, ble Jotam, sønn av Ussia, konge i Juda.
33. Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusja og var datter av Sadok.
34. Jotam gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt som hans far Ussia hadde gjort.
35. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene. Det var Jotam som bygde Øvreporten i Herrens hus.
36. Det som ellers er å fortelle om Jotam og alt han utrettet, står skrevet i Juda-kongenes krønike.