8. På den tiden sendte Amasja bud til Israels-kongen Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu. «Kom, la oss kjempe ansikt til ansikt!» sa han.
9. Men Joasj, kongen i Israel, sendte dette bud tilbake til Juda-kongen Amasja: «Tistelen i Libanon sendte en gang bud til sedertreet i Libanon og sa: La min sønn få din datter til kone! Men et av villdyrene i Libanon kom forbi og trampet tistelen ned.
10. Du har slått edomittene, og derfor er du blitt overmodig. Nøy deg nå med den æren du har, og hold deg hjemme! Hvorfor vil du styrte deg i ulykke så du går til grunne, og Juda med deg?»
11. Men Amasja ville ikke høre på ham. Da rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. De kjempet ansikt til ansikt i Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.
12. Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.
13. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ble tatt til fange i Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge. Da de kom til Jerusalem, rev han ned fire hundre alen av bymuren, fra Efraim-porten til Hjørneporten.
14. Så tok han alt gullet og sølvet og alt utstyret som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens slott, og dessuten gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.
15. Det som ellers er å fortelle om Joasj og alt han utrettet, om hans storverk i krigen mot Juda-kongen Amasja, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
16. Joasj gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria hos Israels konger. Hans sønn Jeroboam ble konge etter ham.
17. Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joahas, var død.
18. Det som ellers er å fortelle om Amasja, står skrevet i Juda-kongenes krønike.
19. De fikk i stand en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der.
20. Han ble brakt tilbake til Jerusalem på hesteryggen og gravlagt hos sine fedre i Davidsbyen.