4. Men Joahas ba om velvilje for Herrens ansikt, og Herren hørte hans bønn, for han så hvordan arameerkongen undertrykte israelittene.
5. Herren ga dem en redningsmann, så de slapp fri fra arameernes makt. Nå kunne israelittene bo i fred som før.
6. Likevel holdt de ikke opp med de syndene som Jeroboams hus hadde fått israelittene med på. De fortsatte med dem. Til og med Asjera-stolpen ble stående i Samaria.
7. Joahas hadde ikke mer igjen enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotfolk. Resten hadde arameerkongen ødelagt og trampet ned som støv.
8. Det som ellers er å fortelle om Joahas, om alt han utrettet, og om hans storverk, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
9. Joahas gikk til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i Samaria, og hans sønn Joasj ble konge etter ham.
10. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år.
11. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på, men fortsatte med dem.
12. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt han utrettet, og om hans storverk i krigen mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
13. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger.