10. I det trettisjuende året Joasj var konge i Juda, ble Joasj, sønn av Joahas, konge i Israel. Han regjerte i Samaria i seksten år.
11. Joasj gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han holdt ikke opp med alle de syndene som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene med på, men fortsatte med dem.
12. Det som ellers er å fortelle om Joasj, om alt han utrettet, og om hans storverk i krigen mot Amasja, kongen i Juda, står skrevet i Israels-kongenes krønike.
13. Da Joasj gikk til hvile hos sine fedre, satte Jeroboam seg på hans trone. Joasj ble gravlagt i Samaria blant Israels konger.
14. Da Elisja ble rammet av den sykdommen han skulle dø av, kom Joasj, Israels konge, til ham. Gråtende bøyde han seg ned over ham og sa: «Min far, min far! Israels vogner og hester!»
15. Elisja sa til ham: «Hent en bue og noen piler!» Og han hentet en bue og noen piler.
16. Elisja sa til kongen: «Legg hånden din på buen!» Han la hånden på buen, og Elisja la sine hender over kongens.
17. Så sa han: «Lukk vinduet opp mot øst!» Han åpnet det, og Elisja sa: «Skyt!» Og kongen skjøt. Da sa profeten: «Det er Herrens seierspil, en seierspil mot Aram! Du skal slå arameerne i Afek og gjøre ende på dem.»
18. Så sa han: «Ta pilene!» Kongen tok dem, og profeten sa til ham: «Slå på jorden!» Han slo tre ganger, men så holdt han opp.
19. Da ble gudsmannen sint på ham og sa: «Du skulle ha slått fem eller seks ganger! Da ville du ha slått arameerne og gjort ende på dem. Nå kommer du bare til å slå dem tre ganger.»
20. Så døde Elisja og ble gravlagt.På den tiden kom det hvert år flokker av moabitter som herjet i landet.