1. Det var i Jehus sjuende regjeringsår at Joasj ble konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja og var fra Beer-Sjeba.
2. Så lenge han levde, gjorde Joasj det som var rett i Herrens øyne, slik presten Jojada hadde lært ham.
3. Men offerhaugene ble ikke nedlagt. Folket fortsatte å ofre og tenne offerild på haugene.
4. Joasj sa til prestene: «Alle pengene som blir helliget og brakt til Herrens hus – enten det er penger i gangbar mynt, det som hver enkelt er lignet i skatt eller gir av eget ønske – alt skal bringes til Herrens hus,
5. og prestene skal ta imot dem, hver fra sine underordnede. Så skal de sette tempelet i stand, alle steder hvor det er skadet.»
6. Men i det tjuetredje året Joasj var konge, hadde prestene ennå ikke utbedret skadene på tempelet.
7. Da kalte kong Joasj presten Jojada og de andre prestene til seg og sa: «Hvorfor utbedrer dere ikke skadene på tempelet? Nå skal dere ikke lenger ta imot penger fra deres underordnede, men gi dem fra dere så skadene på tempelet kan utbedres.»
8. Prestene gikk med på at de ikke lenger skulle ta imot penger fra folket. Men så skulle de heller ikke sette i stand tempelet.
9. Presten Jojada tok en kiste, boret hull i lokket og satte den på høyre side av alteret. Når folket kom til tempelet, la prestene som holdt vakt ved inngangen, alle pengene som kom inn til Herrens hus, i kisten.
10. Når de så at det var mange penger i kisten, kom kongens skriver og overpresten; de samlet og talte opp pengene som fantes i Herrens hus.