17. Så bekreftet Jonatan enda en gang sin ed til David, for han holdt av ham; han hadde David like kjær som sitt eget liv.
18. Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet når din plass er tom.
19. Men i overmorgen skal du gå ned til det stedet hvor du gjemte deg den dagen ugjerningen skulle ha vært utført, og holde deg i nærheten av Etsel-steinen.
20. Så skal jeg skyte tre piler mot den ene siden av den, som om jeg skjøt mot et mål,
21. og sende gutten min av sted for å finne pilene. Sier jeg da til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! – så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare.
22. Men sier jeg til unggutten: Pilene ligger bortenfor deg, – så dra din vei! For da sender Herren deg av sted.
23. Det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, det er Herren vitne om for alltid.»
24. Så gjemte David seg ute på marken.Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise.
25. Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul. Men Davids plass sto tom.
26. Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har vel hendt ham noe så han ikke er ren; han har ikke fått renset seg ennå.»
27. Men da Davids plass sto tom også neste dag, dagen etter nymåne, da sa Saul til Jonatan, sønnen sin: «Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet verken i går eller i dag?»
28. Jonatan svarte: «David ba meg inntrengende om lov til å dra til Betlehem.