13. Måtte Herren la det gå meg ille både nå og siden hvis min far finner for godt å føre ulykke over deg uten at jeg varsler deg og hjelper deg til å komme unna, så du kan dra din vei i fred. Måtte Herren være med deg, som han har vært med min far.
14. Så lenge jeg lever, må du være trofast mot meg slik Herren er det. Og når jeg dør,
15. må du aldri ta din trofasthet bort fra mitt hus! Når Herren har utryddet alle Davids fiender fra jorden,
16. måtte da Jonatans navn ikke bli utryddet, men leve sammen med Davids hus! Måtte Herren ta hevn over Davids fiender!»
17. Så bekreftet Jonatan enda en gang sin ed til David, for han holdt av ham; han hadde David like kjær som sitt eget liv.
18. Siden sa Jonatan til ham: «I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet når din plass er tom.
19. Men i overmorgen skal du gå ned til det stedet hvor du gjemte deg den dagen ugjerningen skulle ha vært utført, og holde deg i nærheten av Etsel-steinen.
20. Så skal jeg skyte tre piler mot den ene siden av den, som om jeg skjøt mot et mål,
21. og sende gutten min av sted for å finne pilene. Sier jeg da til gutten: Pilene ligger på denne siden av deg, hent dem! – så kan du komme fram. Du kan være trygg; så sant Herren lever, det er ingen fare.
22. Men sier jeg til unggutten: Pilene ligger bortenfor deg, – så dra din vei! For da sender Herren deg av sted.
23. Det løftet vi har gitt hverandre, jeg og du, det er Herren vitne om for alltid.»
24. Så gjemte David seg ute på marken.Nymånedagen kom, og kongen satte seg til bords for å spise.
25. Han satt på sin vanlige plass, i høysetet ved veggen. Jonatan satte seg rett imot ham, Abner satt ved siden av Saul. Men Davids plass sto tom.