16. Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss
17. at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
18. Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.»
19. Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted?
20. Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag.
21. Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.
22. Josef ble boende i Egypt, både han og hans fars hus. Han ble 110 år gammel.
23. Josef opplevde å få se Efraims barn i tredje ledd. Og barna til Makir, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24. Josef sa til brødrene sine: «Nå skal jeg dø. Men Gud skal se til dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.»
25. Og Josef tok Israels-sønnene i ed og sa: «Når Gud ser til dere, da skal dere føre knoklene mine med herfra.»
26. Så døde Josef, 110 år gammel. De balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.