4. Han sa til meg: «Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og tallrik og gjøre deg til en forsamling av mange folk. Jeg gir etterkommerne dine dette landet til en evig eiendom.»
5. Nå skal de to sønnene som ble født deg i Egypt før jeg kom hit, være mine. Efraim og Manasse skal være mine slik Ruben og Simon er det.
6. Men de barna du fikk etter dem, skal være dine. De skal ha navn etter brødrene sine i landet de skal arve.
7. Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg på reisen. Det var i Kanaan, et stykke før vi kom til Efrat. Jeg gravla henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.
8. Så fikk Israel se sønnene til Josef. «Hvem er disse?» spurte han.
9. «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her», svarte Josef. Da sa Jakob: «Kom til meg med dem, så jeg kan velsigne dem!»
10. Israels øyne var tynget av alder, så han nesten ikke kunne se. Josef førte dem til ham, og hans far kysset og omfavnet dem.
11. Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men nå har Gud til og med latt meg se barna dine!»
12. Så tok Josef dem ned fra fanget hans og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13. Siden tok Josef begge to og leide dem bort til ham, Efraim i den høyre hånden, til venstre for Israel, og Manasse i den venstre hånden, til høyre for Israel.
14. Men Israel strakte ut den høyre hånden sin og la den på hodet til Efraim, enda han var yngst, og den venstre hånden la han på hodet til Manasse. Han krysset altså armene. Men Manasse var den eldste.
15. Så velsignet han Josef og sa:«Mine fedre, Abraham og Isak, levde for Guds ansikt.Gud har vært min hyrde fra første stund til denne dag,
16. engelen som har løst meg ut fra alt ondt.Måtte han velsigne guttene!Gjennom dem skal navnet mitt leve,og navnet til Abraham og Isak, mine fedre.Måtte de vokse og bli tallrike i landet!»