12. Nå ser dere med egne øyne, både dere og min bror Benjamin, at det er jeg som taler til dere.
13. Fortell far om all den ære og makt jeg har i Egypt, og om alt dere har sett. Skynd dere, kom hit ned med far.
14. Så kastet han seg om halsen på Benjamin, broren sin, og gråt, og Benjamin gråt på skulderen hans.
15. Han kysset alle brødrene sine og gråt med dem. Etter dette snakket brødrene med ham.
16. Da de fikk høre i faraos hus at Josefs brødre var kommet, ble farao og tjenerne hans glade.
17. Farao sa til Josef: «Si til brødrene dine: Dette skal dere gjøre: Less på dyrene deres og dra hjem til Kanaan!
18. Ta så faren deres og familiene deres og kom til meg, så skal jeg gi dere det beste landet i Egypt, og dere skal spise av det feteste i landet.
19. Du skal by dem å gjøre dette: Ta med vogner fra Egypt til kvinnene og barna! Hent faren deres og kom hit!
20. Dere skal ikke bry dere om eiendelene deres, for det beste i hele Egypt skal tilhøre dere.»
21. Israels sønner gjorde så. Josef ga dem vogner, slik farao hadde sagt, og mat på veien.
22. Han ga nye klær til hver av dem. Til Benjamin ga han tre hundre sjekel sølv og fem klesskift.
23. Til faren sendte han ti esler med noe av det beste som fantes i Egypt, og ti eselhopper som bar tresket korn, brød og mat til farens reise.
24. Så sendte han brødrene av sted. Da de dro, sa han: «Dere må ikke krangle på veien!»
25. De dro opp fra Egypt og kom til sin far Jakob i Kanaan.
26. De fortalte: «Josef lever. Han er hersker over hele Egypt.» Men faren var like kald i hjertet, for han trodde dem ikke.