11. Så skyndte de seg og løftet sekkene ned på jorden og åpnet hver sin sekk.
12. Han undersøkte dem, begynte hos den eldste og endte hos den yngste. Og begeret ble funnet i sekken til Benjamin.
13. Da flerret de klærne sine, lesset på hvert sitt esel og vendte tilbake til byen.
14. Da Juda og brødrene kom inn i Josefs hus, var Josef der ennå. Og de kastet seg til jorden for ham.
15. Josef sa til dem: «Hva er det dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
16. «Hva skal vi svare, herre?» sa Juda. «Hva kan vi si? Hvordan kan vi vise at vi er uskyldige? Gud har funnet skyld hos dine tjenere. Nå er vi slavene dine, herre, både vi og han begeret ble funnet hos.»
17. Men Josef sa: «Det kunne ikke falle meg inn å gjøre slikt! Mannen som hadde begeret, skal være min slave. Dere andre kan dra opp til deres far.»
18. Da gikk Juda bort til ham og sa: «Vær så snill, herre, hør hva din tjener har å si, og bli ikke sint på din tjener, du er jo som farao selv.
19. Min herre spurte sine tjenere: Har dere noen far eller bror?
20. Og vi svarte: Vi har en gammel far, og han fikk en gutt på sine gamle dager. Guttens bror er død, og han er alene igjen etter sin mor. Faren elsker ham.
21. Da sa du til dine tjenere: Kom ned til meg med ham så jeg kan se ham med egne øyne!
22. Men vi svarte vår herre: Gutten kan ikke forlate faren sin; gjør han det, dør faren.
23. Men du sa til tjenerne dine: Kommer ikke den yngste broren hit sammen med dere, skal dere ikke få tre fram for meg.
24. Da vi kom hjem til vår far, din tjener, fortalte vi ham hva du hadde sagt, herre.
25. Han sa: Dra av sted igjen og kjøp litt mat til oss.