4. De stygge og magre kuene spiste opp de sju fine og fete. Da våknet farao.
5. Så sovnet han igjen og drømte for andre gang: Se, sju kornaks, tykke og gode, vokste på ett strå.
6. Etter dem skjøt det opp sju andre kornaks, tynne og svidd av østavinden.
7. De tynne aksene slukte de sju tykke og fulle aksene. Da våknet farao og skjønte at det var en drøm.
8. Men om morgenen var han urolig til sinns. Han sendte bud etter alle spåmennene og vismennene i Egypt. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for ham.
9. Da sa overmunnskjenken til farao: «I dag kom jeg til å tenke på mine synder.
10. En gang ble farao sint på tjenerne sine og satte meg i forvaring hos sjefen for livvakten sammen med bakermesteren.
11. I en og samme natt hadde vi hver vår drøm, jeg og han, med hver sin tydning.
12. Det var en ung hebreer sammen med oss der, en slave hos sjefen for livvakten. Vi fortalte ham drømmene våre, og han ga drømmene hver sin tydning.
13. Og slik han tydet dem for oss, slik gikk det. Farao ga meg stillingen tilbake, men bakermesteren hengte han.»
14. Da sendte farao bud etter Josef, og de skyndte seg å få ham opp av fangehullet. Han barberte seg og skiftet klær og gikk så inn til farao.
15. Farao sa til Josef: «Jeg har hatt en drøm, og det er ingen her som kan tyde den. Men jeg har hørt om deg at når du hører en drøm, kan du tyde den.»
16. Josef svarte farao: «Det er ikke opp til meg, bare Gud kan gi et svar som er godt for farao.»