17. Mannen sa: «De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: Kom, vi går til Dotan!» Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
18. De så ham på lang avstand, og før han kom fram, la de planer om å ta livet av ham.
19. De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren!
20. Kom, vi dreper ham! Vi kaster ham i en av brønnene og sier at et rovdyr har ett ham opp. Så skal vi se hva det blir av drømmene hans.»
21. Men da Ruben hørte det, ville han berge ham fra dem. Han sa: «Vi må ikke slå ham i hjel!»
22. Så sa Ruben til dem: «La det ikke flyte blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham.» Dette sa han for å berge ham fra dem, så han kunne ta ham med tilbake til faren.
23. Da Josef kom fram til brødrene sine, rev de av ham den fine kjortelen han hadde på seg.
24. Så tok de og kastet ham i brønnen. Den var tom, det fantes ikke vann i den.
25. Så satte de seg for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead. Kamelene deres bar gummi, balsam og harpiks som de skulle føre ned til Egypt.
26. Da sa Juda til brødrene sine: «Hva har vi igjen for å drepe vår bror og dekke over blodet hans?
27. Kom, så selger vi ham til ismaelittene. La oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt.» Og brødrene hørte på ham.
28. Noen kjøpmenn fra Midjan kom forbi, og de trakk Josef opp av brønnen. De solgte Josef for tjue sjekel sølv til ismaelittene. Og de tok ham med til Egypt.
29. Da Ruben kom til brønnen igjen og fikk se at Josef ikke var der, flerret han klærne sine.
30. Han gikk tilbake til brødrene og sa: «Gutten er borte! Hvor skal jeg nå gjøre av meg?»