18. Både Hamor og sønnen Sikem syntes godt om det de sa.
19. Den unge mannen var ikke sen med å gjøre som de ba om, for han var glad i Jakobs datter. Han var den fremste av alle i farshuset.
20. Så gikk Hamor og Sikem, sønnen hans, til byporten og sa til mennene i byen:
21. «Disse mennene er vennligsinnet mot oss. La dem bo i landet og drive handel her! Landet er jo vidt nok for dem. Vi vil ta døtrene deres til koner og gi dem døtrene våre.