40. Heten fortærte meg om dagen og kulden om natten; søvnen flyktet fra øynene mine.
41. I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år har jeg arbeidet for de to døtrene dine og seks år for småfeet ditt, og ti ganger har du endret lønnen min.
42. Hadde ikke min fars Gud vært med meg, han som er Abrahams Gud og Isaks Redsel, da hadde du nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og slitet hendene mine har hatt, og i natt felte han sin dom.»
43. Laban svarte Jakob: «Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, og buskapen er min buskap. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna de har født?
44. La oss nå slutte en pakt, du og jeg! Den skal være vitne mellom meg og deg.»
45. Da tok Jakob en stein og reiste den som en støtte.
46. Og han sa til slektningene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys, og de holdt måltid der ved røysen.
47. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed.
48. Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed
49. og Mispa, for han sa: «Herren skal holde øye med meg og deg når vi ikke lenger ser hverandre.
50. Hvis du ydmyker døtrene mine eller tar deg andre koner ved siden av dem, da skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg om det ikke er et menneske til stede.»
51. Så sa Laban til Jakob: «Se denne steinrøysen og støtten som jeg har reist mellom meg og deg!
52. Denne røysen skal være vitne, og støtten skal være vitne: Jeg skal ikke passere denne røysen på vei mot deg, og du skal ikke passere røysen eller støtten på vei mot meg for å gjøre noe ondt.