20. Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe om at han ville flykte.
21. Så flyktet han med alt det han eide. Han brøt opp, satte over elven og dro i retning av Gilead-fjellet.
22. Den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
23. Da tok han slektningene sine med seg, forfulgte ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24. Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten. Han sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!»
25. Da Laban nådde fram til Jakob, hadde han slått opp teltet sitt på fjellet. Laban og slektningene hans slo også leir på Gilead-fjellet.
26. Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger.
27. Hvorfor flyktet du i all hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke noe, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sang, med håndtromme og lyre?
28. Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine. Nå har du handlet uklokt.
29. Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’
30. Nå har du altså reist fordi du lengtet slik etter din fars slekt. Men hvorfor stjal du gudene mine?»
31. Jakob svarte Laban: «Jeg var redd. Jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt.
32. Men den du finner gudene dine hos, skal miste livet. I nærvær av slektningene våre kan du selv se etter hva jeg har med meg, og ta det som er ditt!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33. Laban gikk inn i Jakobs telt og i teltene til Lea og de to slavekvinnene, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og inn i teltet til Rakel.
34. Rakel hadde tatt terafene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban saumfarte hele teltet, men fant ingen ting.
35. Og Rakel sa til faren: «Herren min må ikke bli sint, men jeg kan ikke reise meg for deg, for jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men terafene fant han ikke.
36. Da ble Jakob sint og anklaget Laban. Han sa til ham: «Hva galt har jeg gjort, eller hvilken synd, siden du forfølger meg slik?
37. Du har saumfart alt jeg eier. Hva fant du som hører til ditt hus? Legg det fram her i nærvær av mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to!
38. Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig, og værene i flokken din har jeg ikke spist.