14. Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå arv og del i vår fars hus?
15. Regner han oss ikke for fremmede? Han har jo solgt oss og brukt opp summen han fikk for oss.
16. For all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå bare alt det Gud sier du skal gjøre!»
17. Så gjorde Jakob seg klar og satte konene og barna sine opp på kamelene.
18. Han førte med seg all buskapen, den han hadde skaffet seg i Paddan-Aram, og alle eiendelene han hadde samlet. Han ville dra til sin far Isak i landet Kanaan.
19. Laban var borte for å klippe sauene sine. Da stjal Rakel farens terafer.
20. Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe om at han ville flykte.
21. Så flyktet han med alt det han eide. Han brøt opp, satte over elven og dro i retning av Gilead-fjellet.
22. Den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.
23. Da tok han slektningene sine med seg, forfulgte ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet.
24. Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten. Han sa til ham: «Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!»
25. Da Laban nådde fram til Jakob, hadde han slått opp teltet sitt på fjellet. Laban og slektningene hans slo også leir på Gilead-fjellet.
26. Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var krigsfanger.
27. Hvorfor flyktet du i all hemmelighet og lurte meg? Hvorfor fortalte du meg ikke noe, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sang, med håndtromme og lyre?
28. Du lot meg ikke engang få kysse barnebarna og døtrene mine. Nå har du handlet uklokt.
29. Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men deres fars Gud sa til meg i natt: ‘Vokt deg for å si noe til Jakob, godt eller ondt!’