20. Da sa Lea: «Gud har gitt meg en god gave. Denne gangen vil mannen min vise meg respekt, for jeg har født ham seks sønner.» Så kalte hun ham Sebulon.
21. Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22. Da husket Gud på Rakel. Han hørte henne og åpnet morslivet hennes
23. så hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min skam.»
24. Hun kalte ham Josef; for hun sa: «Måtte Herren gi meg enda en sønn!»
25. Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg få reise hjem til mitt eget land!
26. Gi meg konene og barna mine, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. For du vet hvordan jeg har arbeidet for deg.»
27. Da sa Laban: «Om du bare ville se på meg med velvilje! Spådomstegnene viser meg at det er for din skyld Herren har velsignet meg.»
28. Han fortsatte: «Bestem hva du skal ha i lønn hos meg, så skal jeg gi deg det!»
29. Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har arbeidet for deg, og hva buskapen din er blitt til mens jeg har stelt den.
30. For det lille du hadde før jeg kom, har vokst og blitt til mye. Der jeg satte min fot, har Herren velsignet deg. Men når skal jeg få sørge for mitt eget hus?»
31. Da sa Laban: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Men vil du gjøre som jeg sier, skal jeg fortsette å gjete småfeet ditt og vokte det.
32. I dag vil jeg gå gjennom alt småfeet ditt og skille ut alle de flekkete og spraglete lammene, alle de mørke lammene og de geitene som er flekkete og spraglete. Det skal være min lønn.
33. Når du en dag kommer for å se over lønnen min, skal min ærlighet vitne for meg. Finnes det en geit hos meg som ikke er flekket eller spraglet, eller en sau som ikke er mørk, så er de stjålet.»
34. Da svarte Laban: «Godt! La det bli som du sier.»