6. «Står det bra til med ham?» spurte Jakob. «Ja, det gjør det», svarte de. «Se, der kommer Rakel, datteren hans, med småfeet!»
7. Da sa han: «Det er jo ennå høylys dag, det er for tidlig å samle buskapen. La småfeet få drikke, og gå med dem på beite!»
8. De svarte: «Det klarer vi ikke før alle flokkene er samlet, så vi får rullet steinen bort fra brønnen. Da kan vi gi småfeet vann.»
9. Mens han ennå snakket med dem, kom Rakel med småfeet til faren, for det var hun som gjette.
10. Da Jakob fikk se Rakel, datter til morbroren Laban, komme med småfeet hans, gikk han fram, veltet steinen fra brønnåpningen og lot småfeet til morbroren få drikke.
11. Så kysset han Rakel og brast i gråt.
12. Jakob fortalte henne at han var i slekt med faren hennes, og at han var sønn av Rebekka. Da sprang Rakel hjem og fortalte dette til faren.
13. Med det samme Laban fikk høre om Jakob, søstersønnen sin, sprang han imot ham, omfavnet ham og kysset ham og tok ham med seg hjem. Og Jakob fortalte ham alt det som hadde hendt.
14. Da sa Laban til ham: «Du er jo av samme bein og kjøtt som jeg!» Så ble Jakob hos ham en måneds tid.
15. En dag sa Laban til Jakob: «Selv om du er slektningen min, skal du ikke arbeide for meg uten betaling. Si meg hva du vil ha i lønn!»
16. Nå hadde Laban to døtre. Den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17. Lea hadde matte øyne, mens Rakel var velskapt og vakker.
18. Jakob var blitt glad i Rakel. Han sa: «Jeg skal arbeide hos deg i sju år for Rakel, den yngste datteren din.»
19. Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg!»
20. Så arbeidet Jakob i sju år for Rakel. Årene var som noen få dager i hans øyne, så glad var han i henne.
21. Jakob sa til Laban: «Gi meg nå min kone så jeg kan gå inn til henne, for jeg har tjent min tid!»
22. Da samlet Laban alt folket på stedet og laget til festmåltid.
23. Om kvelden tok han datteren Lea og førte henne til Jakob, og han gikk inn til henne.
24. Laban satte Silpa, slavekvinnen sin, til å tjene hos Lea.