27. Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans. Han velsignet ham og sa:«Kjenn, lukten av min sønner lik lukten av en engsom Herren har velsignet!
28. Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen,fruktbar jordog rikelig av korn og ny vin!
29. Folk skal tjene deg,folkeslag bøye seg for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg for deg.Forbannet er de som forbanner deg,velsignet er de som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
31. Også han laget noen velsmakende retter og bar dem inn til faren. «Far», sa han, «vil du ikke stå opp og spise av viltet som sønnen din kommer med, så du kan velsigne meg!»
32. Isak, faren hans, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din førstefødte sønn, Esau.»
33. Da begynte Isak å skjelve, han skalv voldsomt og sa: «Hvem var det da som kom til meg med noe vilt han hadde skutt? Jeg spiste av det før du kom, og så velsignet jeg ham, så nå er han velsignet.»
34. Da Esau hørte hva faren sa, satte han i et høyt skrik. Så sa han: «Velsign meg også, far!»
35. Men han svarte: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.»
36. Da sa Esau: «Er det derfor han heter Jakob? Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Så sa han: «Har du ikke en velsignelse til meg også?»
37. Isak svarte Esau: «Nå har jeg satt ham til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gjort til tjenere for ham. Jeg har sørget for korn og ny vin til ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, sønnen min?»
38. «Far, har du bare én velsignelse?» sa Esau. «Velsign meg også, far!» Og Esau gråt høyt.
39. Da sa Isak til ham:«Se, langt borte fra fruktbar jord skal du bo,der ingen dugg faller fra himmelen.