17. Så ga hun Jakob, sønnen sin, de velsmakende rettene og brødet hun hadde laget til.
18. Han gikk til faren og sa: «Far!» «Ja, min sønn», sa han, «hvem er du?»
19. Da sa Jakob til faren: «Jeg er Esau, din førstefødte sønn. Jeg har gjort det du sa til meg. Sett deg opp og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg!»
20. Isak sa til sønnen: «Hvordan kunne du finne noe så fort, min sønn?» Han svarte: «Herren din Gud lot det løpe rett imot meg.»
21. Da sa Isak til Jakob: «Kom hit, min sønn, så jeg kan få kjenne på deg om du er min sønn Esau eller ikke!»
22. Jakob gikk bort til faren sin så han fikk kjenne på ham, og Isak sa: «Det er stemmen til Jakob, men hendene til Esau.»
23. Isak kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
24. Så spurte han: «Er du virkelig Esau, sønnen min?» Jakob svarte: «Det er jeg.»
25. Da sa Isak: «Sett maten fram for meg. Jeg vil spise av viltet til sønnen min så jeg kan velsigne deg!» Jakob satte maten fram for ham, og han spiste. Han kom også med vin til ham, og han drakk.
26. Så sa Isak: «Kom hit og kyss meg, min sønn!»
27. Han gikk fram og kysset ham. Da kjente faren lukten av klærne hans. Han velsignet ham og sa:«Kjenn, lukten av min sønner lik lukten av en engsom Herren har velsignet!
28. Måtte Gud gi deg dugg fra himmelen,fruktbar jordog rikelig av korn og ny vin!
29. Folk skal tjene deg,folkeslag bøye seg for deg.Vær herre over dine brødre,din mors sønner skal bøye seg for deg.Forbannet er de som forbanner deg,velsignet er de som velsigner deg!»
30. Med det samme Isak hadde velsignet Jakob – han hadde bare så vidt forlatt faren – kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.