22. Men da barna sloss med hverandre inne i henne, sa hun: «Hvorfor hender det meg noe slikt?» Og hun gikk for å søke råd hos Herren.
23. Herren sa til henne:«To folkeslag er i ditt morsliv,to folk skal skilles før de blir født.Det ene blir sterkere enn det andre,den eldste skal tjene den yngste.»
24. Da tiden kom og hun skulle føde, var det tvillinger i morslivet hennes.
25. Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau.
26. Så kom broren; han holdt Esau i hælen med hånden. Derfor kalte de ham Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
27. Guttene vokste opp, og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene.
28. Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob.
29. En gang Jakob holdt på å koke suppe, kom Esau hjem fra marken. Han var sliten.
30. Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom.
31. Men Jakob sa: «Først må du selge meg førstefødselsretten din!»
32. Esau svarte: «Se, jeg holder på å dø! Hva skal jeg med førstefødselsretten?»
33. «Sverg på det først!» sa Jakob. Så sverget han og solgte førstefødselsretten sin til Jakob.
34. Da ga Jakob ham brød og linsesuppe. Han spiste og drakk, reiste seg og gikk. Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.