53. Så tok han fram klær og smykker av sølv og gull og ga dem til Rebekka. Han hadde også kostbare gaver til broren og moren.
54. Siden spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de ble der natten over.Da de sto opp neste morgen, sa han: «La meg få dra tilbake til herren min!»
55. Men broren og moren hennes sa: «La jenta bli hos oss en ti dagers tid! Så kan du dra.»
56. Da svarte han: «Hold meg ikke tilbake nå når Herren har latt reisen lykkes for meg! La meg få dra hjem til herren min!»
57. De sa: «La oss rope på jenta og spørre henne selv.»
58. Så ropte de på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil reise.»
59. Så sendte de sin søster Rebekka og fostermoren hennes av sted sammen med Abrahams tjener og mennene hans.
60. De velsignet Rebekka og sa til henne:«Måtte du, vår søster,bli til tusen ganger ti tusen!Måtte din ætt inntafiendens porter!»
61. Så steg Rebekka og tjenestejentene hennes opp på kamelene og fulgte tjeneren. Han tok Rebekka med seg og dro av sted.
62. Isak, som holdt til i Negev, kom nå fra Lahai-Ro'i-brønnen.
63. Ved kveldstid tok han en tur ut på marken. Han så opp, og der fikk han se noen kameler som nærmet seg.
64. Da Rebekka så opp og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned fra kamelen.
65. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er herren min.» Da tok hun sløret og dekket seg til.